Ekorn har som regel store øyne, og spesielt treekornene har store ører med tydelige busker på. De har meiselformede fortenner i hver kjeve og en stor åpning mellom fortenner og jeksler. Dette kommer av at de mangler hjørnetenner. Fortennene har åpne røtter, som betyr at de stadig vokser, men slipes ned av bruk. Noe som er typisk for gnagere.

Gode klatrere
Det norske røde ekornet har meget godt syn og et stort synsfelt. Dette kommer av at de ser like skarpt over hele netthinna. Noe som gjør at de er spesielt godt rustet til å oppfatte loddrette objekter. Treekorn har stor bruk for denne evnen når de skal bedømme avstand fra tre til tre. De har også en godt utviklet følesans på grunn av både værhår og følehår på hodet, føttene og utsiden av beina.

Det norske ekornet lever i trærne hvor de også bygger bol. Tærne er utstyrt med kraftige klør som gir dem godt feste på en trestamme. Dyret springer ned stammen med hodet først og er i stand til å foreta lange hopp fra tre til tre. Halen brukes til å holde balansen i treet og som et styreror ved lange sprang i lufta. Ellers har den funksjon som kommunikasjonsmiddel dyrene imellom og som et slags teppe for å holde varmen når den sover.

Føde
Ekorn lever av nøtter, kongler, frø, frukter og andre plantedeler. Men det finnes også eksempler på at de kan spise insekter og faktisk små krypdyr, egg eller fugleunger, hvis det er dårlig tilgang på annen mat.

Et år med dårlig tilgang på nøtter kan ha alvorlige følger for bestanden. Ekorn samler og graver derfor ned føde for senere, spesielt for vintermånedene. Det røde ekornet vårt er i stand til å finne igjen mat som er skjult så mye som 30 cm ned under bakken. Men siden alle ekorn gjemmer mat på samme måten, så er det ikke sikkert at det er ens eget lager ekornet graver frem. Derfor er det også mange lager som aldri blir funnet. Dette kan føre til spredning av ulike vekster i gunstige områder. Enkelte skoger med trær som produserer nøtter, kongler og lignende har blitt til over tid i samspill med nettopp ekornet.

Drektighetstid
Det er ikke uvanlig at to eller flere hanner driver hissig jakt på den samme hunnen for å kunne pare seg. Ofte må de også bevege seg over lange strekninger for å finne en partner. Etter parringen er det slutt på kontakten mellom hann og hunn. Hunnen må selv ordne med et bol for å føde i og må alene skaffe næring til de nyfødte. Ofte kan ekornet pare seg to ganger om året; både vår og sommer.

Drektighetstida er fra tre til seks uker. Ungene fødes nakne, tannløse og med lukkede øyne. Fødselsvekten er veldig lav, bare 8-12 gram. Men de vokser fort. Etter ca tre uker er pelsen ferdigvokst. Tennene i underkjeven kommer først, mens fortennene i overmunnen tar litt lengre tid. Først etter en måned åpner ekornungen øynene for første gang. Kort tid etter begynner den å bli aktiv.

Etter omtrent to måneder er ungen tilvendt og kan regnes som selvstendig. Den holder seg likevel i nærheten av mora en stund til. Dødeligheten er ganske stor blant ekornbarn. Bare én firedel når ettårsalderen. Mange blir tatt av rovfugler eller dør under vandring.

Ekorn på latin:

Sciuridae

Norsk rødt ekorn tilhører:

Rike: Dyreriket.
Rekke: Ryggstrengdyr.
Klasse: Pattedyr.
Orden: Gnagere
Familie: Ekornfamilien

Kilder:

Norske ekorn hos Wikipedia
Verdens Dyr: Gnagere. Cappelen
The New Encyclopedia of Mammals. Oxford University Press Ltd.