Beveren er rødbrun på farge. Den har lite hode, kort hals, små øyne og små ører som er skjult i pelsen. Ørene kan lukkes når beveren dykker. Dyret har svømmehud mellom de fem tærne på bakbena, og beveger seg derfor lett i vann. På forbena har den kraftige klør. Beveren kan holde seg under vann i inntil 15 minutter.

Beveren bruker stokker, kvister og steiner til å bygge hytter i vannet. Den kan også bygge større demninger. Hyttene er som regel runde eller avlange. De kan være inntil et par meter høye, og flere meter lange og brede. Oftest bor det kun en familie i hver hytte, men store hytter kan huse flere. Det bor imidlertid høyst 8-10 dyr i hver hytte.  

I enkelte områder bor beveren i større kolonier. Det er spesielt i slike områder at store demninger blir bygd for å regulere vannstanden i vassdragene. Beveren er også kjent for å grave kanaler for lettere å komme til løvskogen langs elvebredden der den henter mat.

Beveren er et fredelig og forsiktig dyr. Det ferdes ofte ute om natta.  

Utbredelse:
Den europeiske beveren var tidligere utbredt over store deler av Europa, Nord- og Mellom-Asia og Nord-Amerika. Nå finnes den kun spredt i Mellom-Europa, Russland og Skandinavia. En annen art i beverfamilien, Castor canadensis (amerikansk bever), finnes i stort antall i Sibir og Canada.

I Norge finnes dyret hovedsakelig i Telemark, Aust- og Vest-Agder og deler av Hedmark. Det finnes også spredte beverstammer andre steder i landet, blant annet i Trøndelag.

Bestand:
Rundt år 1900 var det kun et sted mellom 60 og 120 bever igjen i Sørvest-Norge. Etter dette har bestanden tatt seg kraftig opp, og i dag teller den rundt 70 000 individer. Bare i årene fra ca. 1990 til 2005 økte bestanden trolig med 40 prosent. 

Den norske beveren har også slektninger i utlandet. Bever fra Norge ble satt ut i Sverige, der den opprinnelige bestanden var utryddet. I dag teller den svenske bestanden over 100 000 dyr.

Forplantning:
Beveren føder inntil 5 unger. Ungene er blinde ved fødselen. Ungene blir forplantningsdyktige etter tre år.

Næring:
Beveren spiser bark og unge grener fra løvtrær. Den er også glad i urteaktige planter og vannplanter. Den kan ikke klatre, og må felle trær for å nå tak i føde. Den bruker de sterkt utviklede gnagertennene til trefellingen. På 15 minutter kan den gnage over en trestamme med en diameter på 15-20 centimeter.

Dyret holder seg i hovedsak i ro i samme område, men kan flytte seg temmelig langt. For eksempel kan den kan den skifte oppholdssted når den har felt alle løvtrær i nærheten av vassdraget, slik at tilgangen på mat blir dårlig.

Bever på latin:
Castor fiber.

Beveren tilhører:

Rike: Dyreriket.

Rekke: Ryggstrengdyr.

Klasse: Pattedyr.

Orden: Gnagere.

Familie: Beverfamilien.

Lenker og kilder:

• Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon
  
• Nettsidene til Norsk Institutt for Naturforskning (NINA)