Tilbake til forsiden Maja og Murre

Fakta om hjort
Hjort er igjen blitt tallrik her i landet, og mange kan glede seg over synet av disse vakre dyrene. Det er grunn til å filosofere over hvordan det er mulig å skyte et så vakkert dyr, og å spise det for den saks skyld.
Hjort. - Copyright: Erlend Haarberg

Hjort. Foto Erlend Haarberg.

Hjorteoppdrett er en betydelig næring på verdensbasis, og interessen er økende her i landet. Det som er mest fascinerende med oppdrett, er å se hvor tamme og tillitsfulle disse dyra kan bli, siden det er det mest krevende hjorteviltet å jakte på.

Biologi

De første ”moderne” hjortene levde for mer enn 10 millioner år tilbake. Man antar at hjort har sin opprinnelse på det sentralasiatiske kontinentet. Arten spredde seg vestover og østover, og tilslutt hindret Atlanterhavet dem i å møtes igjen.  Hjorten vandret østover gjennom Sibir, deretter over landbroer i Beringstredet og til slutt gjennom Alaska og til Nord-Amerika. Arten som lever der i dag kalles Wapitihjorten. Den er nær i slekt med den europeiske hjorten, men regnes som en egen art.

For over 10 000 år siden var det meste av Norge dekket av enorme ismasser. Den gangen fantes det ikke hjort her, men lengre sør i Europa fantes det en kjempehjort. Den ble kalt Megaloceros giganteus, eller den irske elgen som den også kalles. Den hadde en vekt på over 500 kilo. Geviret var på over hele 4 meter bredt og kunne veie opptil 40 kilo. Arten døde trolig ut for om lag 10 500 år siden.

Hjorten kommer til Norge

Det finnes mange teorier om hvordan hjorten kom til Norge etter siste istid. Funn av beinrester for om lag 4500 år siden er tegn på at hjorten har vært her også før denne tid. I denne tidsperioden var det et betydelig mildere klima enn det vi har i dag, og mange av fjellområdene våre var den gang skogkledd. Dette visste seg å være perfekte leveforhold for hjort.

Mange tenker at hjorten kom østfra, men genetiske analyser tyder at hjorten er i nærmere slekt med den skotske hjorten. Men hvordan kunne hjorten ta seg frem fra De britiske øyer og over til Norge. Går vi langt nok tilbake i tid, var Nordsjøen betydelig smalere enn i dag, og dyr kan ha tatt seg over på isbroer til kysten vår.

Utbredelse

Man vet lite om utbredelsen til arten i tidligere tider, men i dag finnes det hjort over store deler av landet sør for Saltfjellet.  De tetteste og største bestandene befinner seg på kysten av Vestlandet og deler av Trøndelag, arten utbrer seg også andre steder i landet. Det antas at vinterbestanden av hjort for hele landet ligger nært 150 000.

Hjortens kjennetegn

Den norske hjorten skiller seg utseendemessig fra hjort ellers i Europa. På latin heter den norske hjorten for Cervus elaphus atlanticus. Et majestetisk navn som står i stil med det som blant mange regnes som vårt edleste hjortevilt.

Størrelsen til hjorten er det bare en som slår, nemlig elgen. Vanlig levendevekt for hann- og hunnhjorter er på omkring 180-240 kilo og 135-140 kilo.

Hannhjort kalles bukk, hunnhjort kalles kolle eller hind. Nyfødte hjortekalver har en vekt på omkring 7 og 9 kilo. Tidligere ble den norske hjorten regnet som den minste, men det mener man i dag er feil. Den er faktisk blant den største. Feilen skyldes at de første internasjonale beskrivelsene av vår hjort ble gjort på Hitra. Kysthjorten har om lag 10 % mindre kroppsvekt enn hjort lenger inn i landet. I tillegg er tettheten av hjort på Hitra svært høy, noe som kan ha bidratt til å redusere de naturlige beiteområdenes kvalitet.

Hjortens pelsfarge om sommeren er rødbrun, mens den om vinteren er grålig. Kalvene har tydelige hvite prikker fra de er nyfødt, men som forsvinner ved 3-4 måneders alderen.

Skrevet av
Aksel Martin, Charlottenlund ungdomsskole
- på arbeidsuke i Direktoratet for naturforvaltning.

Kilde
- Hjort – fra hale til hode
  Johan Trygve Solheim, Kåre Vidar Pedersen og Per Klaesson

Gå til: 

 

Sist oppdatert: 30.05.2008


Tilbake til forsiden