Et tranepar med en unge har i løpet av sommeren blitt observert flere ganger beitende på noen jorder i Mostamarka, i Malvik kommune, noen mil nord for Trondheim. 20. juli skulle Jostein Sandvik forsøke å merke ungen.

En gjeng på 5-6 personer troppet opp til avtalt tid på stedet hvor tranene var observert. Traner er normalt veldig sky. Selv om traneungen ikke var flyvedyktig ville den kunne unslippe ved å ta bena fatt. Vi ville prøve å ringe inn traneungen.

Det angitte jordet var stort og omgitt av tett skog. Søk med kikkert ga ingen resultat. Den lille tranefamilien var ikke å se. Vi bestemte oss for å avvente litt.

Halvannen time senere ble tranefamilien observert beitende helt øverst på jordet, ca. 500 meter unna. Eskil ble sendt ut for å prøve å få tranene til å bevege seg nedover jordet mot oss. Han gikk en stor omvei gjennom skogen for ikke å bli sett av tranene. Planen var å komme gjennom skogen og ut på jordet på oversiden av tranene. På den måten håpet vi de ville trekke seg nedover jordet framfor å gjemme seg inne i skogen.

Det hele skar seg ganske raskt. De observante tranene oppdaget Eskil lenge før han var kommet til planlagt posisjon. Dermed forsvant de for oss inn i skogen. Etter en stund kom de ut igjen. Nye forsøk ble gjort, men tranene lot seg ikke lure. De gjemte seg inn i skogen gang på gang. Etter en par timers jakt ga vi opp. Vi ble invitert inn på kaffe ved den nærmeste gården, og var litt molefunkne fordi planen hadde gått skeis.

Jordet kunne beskues fra vinduene på gården. Plutselig var det en som ropte: - Tranene er tilbake og de er på vei nedover jordet! Alle løp til vinduene for å se. Ganske riktig, tranefamilien beitet seg nedover jordet og kom stadig nærmere. Jostein sa vi skulle la de komme helt til enden av jordet, nedenfor gården, før det ble gjort forsøk på å fange ungen. Da ville den være så nær at det ville være mulig å springe den opp.

Vi holdt oss innendørs helt til tranene var kommet like nedenfor huset. Vi listet oss forsiktig ut av huset og intok ulike posisjoner. Slik kunne vi løpe opp traneungen fra ulike kanter.

Da Jostein ropte "kom igjen" løp vi ned skråningen fra huset i retning tranene som da befant seg 100-150 meter unna. Tranene oppdaget oss umiddelbart. Foreldrene skrek og fløy straks opp i lufta og forsvant ut av syne.


En av traneforeldrene på flukt.

Overraskelsen var stor da det viste seg at traneungen også kunne fly! Den var imidlertid ikke like dyktig som foreldrene, og klarte ikke å komme seg over tretoppene. Det endte med krasjlanding inn i noen trær i skogkanten. Kari så omtrent hvor den landet og fant den etter litt leting. Hun klarte å ta tak i den og holdt den i et fast, men varsomt grep til Jostein kom til.


Kari holdt traneungen i et fast, men varsomt grep.

Traneungen var veldig redd, men roet seg da Kari la hånda over øynene dens.


Kari legger hånda forsiktig over øynene til traneungen for å roe den ned.

Jostein fant fram ringmerkingsutstyret sitt og satte 7 ringer på beina til traneungen. Stålringen nederst på traneungens venstre bein gir traneungen et unikt nummer. Den øverste røde ringen er symbol for Norge og Sverige. Den øverste gule ringen på traneungens høyre fot symboliserer Norge. De øvrige ringene danner et unikt fargemønster for å skille denne tranen fra andre merkede traner. Det er viktig at ringene har klare farger, slik at de kan observeres på avstand.

Ringene er svært lette og hindrer ikke tranens bevegelser og flyveegenskaper.


Jostein setter varsomt ringene på beina til traneungen.


Ringmerkingen er ferdig. Traneungen har fått 7 ringer på beina.


Traneungene ble ikke holdt fanget lenger enn nødvendig. Den ble snart satt fri. Vi var veldig spent på om ungen ville bli gjenforent med foreldrene sine.

To dager senere fikk vi tekstmelding fra Mostadmarka: Traneungen var observert beitene sammen med sine foreldre.


Jostein i ferd med å sette fri traneungen.

Gå til:

• Observasjoner av tranen etter ringmerkingen per okt. 2006 (pdf-fil)

Hva vet vi om tranen?
•Se artskort om Trane
•Se nettstedet www.grusgrus.no

Hvorfor er det viktig å ringmerke traneunger?
Traner har høy levealder, men får få unger. Et tranepar kan legge opp til 2 egg årlig fra 3-4 års alderen, men klekkingen er ofte mislykket og få unger vokser opp.

Ringmerking av traner er viktig av flere grunner:
1. Avdekke trekkveiene ( i hvilke land de stopper opp)
2. Kunne se spredningen fra klekkestedet til valg av hekkeområde
3. Finne ut hvor gamle tranene blir

4. Finne ut hvor mange unger tranen får i løpet av livet
5. Bli kjent med tranenes familieliv

 

Hva skal du gjøre dersom du observerer en ringmerket trane
Dersom du er så heldig å oppdage en fargemerket trane, så er det viktig at du noterer følgende:
1. Noter fargekombinasjon både på høyre og venstre fot
2. Noter på hvilken fot metallringen er plassert
3. Noter tid og sted
4. Dersom du ser at tranen har en make, og/eller unger, noter dette også

Send observasjonene til:
Jostein Sandvik
Finn Bergs vei 1B
7022 Trondheim

eller ring 917 93 867


Foto: Kristin S. Karlsen